Vaksinasjonsdekning mot covid-19 etter fødeland og underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp

Diskusjon

Det er kjent at vaksinasjonsdekningen mot covid-19 varierer etter fødeland både i Norge og andre land (2–6, 8–9). Vi fant at for voksne bosatt i Norge, var variasjonen mellom fødeland mindre når vi avgrenset studiepopulasjonen til personer med underliggende risiko for alvorlig sykdom relatert til covid-19. Denne trenden var mest uttalt for grupper med den laveste vaksinasjonsdekningen totalt, det vil si personer født i Polen og i Litauen.

Koronavaksinasjonsprogrammet hadde som mål å redusere sykdomsbyrde og press på kapasiteten i helsevesenet ved å oppnå høyest mulig vaksinasjonsdekning generelt (12), og spesielt blant personer i risikogrupper. Vi fant at koronavaksinasjonsprogrammet, til tross for variasjon i vaksinasjonsdekning mellom fødeland, har lykkes med å oppnå høyere dekning i underpopulasjoner med økt risiko for alvorlig sykdom. For bosatte i Norge med lavest dekning, det vil si personer født i Polen og Litauen (6), var vaksinasjonsdekningen høyere blant de med underliggende risiko enn de uten. Blant personer med underliggende risiko var dermed differansen mellom norskfødte og personer født i Polen og Litauen mindre enn blant personer uten underliggende risiko. Dette kan sees i lys av at personer med underliggende risiko oftere tar helserelaterte beslutninger, oftere er i kontakt med helsetjenestene og har mer kunnskap om egen risiko og behandlingsvalg (13). Dette kan ha påvirket denne gruppens vaksinedekning i positiv forstand (14), og bidratt til å utjevne forskjellene man ellers har observert i vaksinasjonsdekning mellom norskfødte og utenlandsfødte.

Funnene kan tyde på at koronavaksinasjonsprogrammet i større grad har nådd frem til personer med underliggende risiko for alvorlig covid-19-forløp, og dermed at implikasjoner av lav vaksinasjonsdekning med hensyn til alvorlig forløp og behov for helsetjenester var lavere i noen grupper enn tidligere antatt.

Regresjonsmodellen som vi benyttet for å beregne relativ risiko, var stratifisert på to undergrupper, og det foreligger ikke en statistisk test for å sammenligne disse. Imidlertid er det sannsynliggjort at gruppene er forskjellige siden konfidensintervallene ikke overlappet hverandre, som var tilfelle for nær alle fødeland.

Bruk av registerdata har gitt oss en mulighet til å analysere hele den voksne befolkningen i Norge, men det kan likevel være mulige feilkilder. Personer som fylte 65 år i løpet av 2021 og 2022, vil være klassifisert som «med underliggende risiko», selv om de var yngre på vaksinasjonstidspunktet. Dette vil gjelde for både norskfødte og utenlandsfødte. Videre fordrer definisjonen av medisinsk risiko, som er brukt til å definere underliggende risiko, at personen har benyttet helsetjenester i Norge. Personer under 65 år kan dermed feilaktig klassifiseres som uten underliggende risiko dersom hen ikke har vært i kontakt med helsetjenesten i Norge. Det er heller ikke tatt høyde for tilstedeværelse av flere medisinske tilstander, selv om dette kan antas å påvirke både risiko og vaksinasjonsdekning. På den annen side viste sensitivitetsanalyser i arbeidet med modellen at resultatene var robuste for ulike subpopulasjoner (data ikke vist).