Biologisk kjønnsbegrep
For biologer er kjønn en fundamental kategori som uløselig er knyttet til reproduksjon og artenes utvikling gjennom evolusjon. Biologer bestemmer kjønn på bakgrunn av kjønnscellenes størrelse og funksjon. I leksikonet Britannica defineres sex som «summen av egenskaper» hos en art som gjør at man kan deles inn i hunn eller hann (2). Det indikerer at kjønn nødvendigvis er mer enn kjønnsceller og at fagfolk diskuterer hva som skal medregnes i denne summen.
Ifølge Endocrine Society, verdens ledende endokrinologiske forening, er sex et binært biologisk begrep, og det er en fordel at definisjonen holdes enkel (3). Samtidig anerkjenner de at en enkel, omforent biologisk definisjon på hunn og hann nærmest er umulig og at ikke alle mennesker vil kunne klassifiseres i henhold til definisjonen – «mange mennesker kan ikke lage enten egg eller sæd». Likevel betraktes disse individene som kvinner eller menn basert på summen av andre biologiske kjennetegn, som indre og ytre kjønnsorganer, kroppsbehåring og dybden på stemmen.
Problemet med en snever biologisk og binær definisjon av kjønn basert på kjønnsceller er at en del mennesker vil bli definert som 'avvikende' eller som tilhørende et kjønn de selv ikke identifiserer seg med
Vi kjenner ingen fagmiljøer som avviser biologi som grunnlag for kjønn. Men problemet med en snever biologisk og binær definisjon av kjønn basert på kjønnsceller er at en del mennesker vil bli definert som «avvikende» eller som tilhørende et kjønn de selv ikke identifiserer seg med. Utfordringen er flertydige eller manglende forhold mellom biologisk kjønn (sex) og psykososialt kjønn (gender), og gjelder altså både for personer med medfødt variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn) og for transpersoner (kjønnsinkongruens). Videre anerkjenner medisinske forskere i økende grad hvor viktig samspillet mellom sex og gender er for helse og sykdom innen alle områder av medisinen, fra psykisk helse til covid-19 (4, 5).