Eivinn Hauglie-Hanssen døde den 10. mars 2022, 91 år gammel. Eivinn ble født i Moss den 10. oktober 1930, tok artium der i 1949 og medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1955. Etter turnus i Stokmarknes og Hadsel samt militærtjeneste ble han ansatt som assistentlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål sykehus. Deretter var han forsker og prosektor ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. Det ledet til avhandlingen Intrinsic neuronal organization of the vestibular nuclear complex in the cat. A Golgi study , som han i 1968 forsvarte for den medisinske doktorgrad.
Eivinn fikk en allsidig utdanning i nevrokirurgi, først ved Ullevål sykehus, senere ved Glostrup Hospital i København før han dro til Edinburgh for å lære stereotaksi hos professor F. John Gillingham ved The Royal Infirmary. Deretter ble han ansatt ved Rikshospitalet, fra 1974 som overlege. I 1980–82 tjenestegjorde han ved Forsvarets sanitet med majors grad. Eivinn ble spesialist i nevrokirurgi i 1973 og ledet Norsk nevrokirurgisk forening i 1980 og i 1984–85.
Eivinn fortalte at han 16 år gammel oppsøkte familielegen for å spørre om denne trodde at Eivinn kunne egne seg som lege. Familielegen svarte: «Klokken 19 skal jeg i sykebesøk, du kan jo bli med». Dette ble for Eivinn en skjellsettende opplevelse. Han la hoppski og andre aktiviteter til side for å lese slik at han kom inn på legestudiet i Oslo.
Eivinn var av de få som behersket nevrokirurgien i full bredde – fra mikrokirurgiske aneurismeoperasjoner til svulstoperasjoner og epilepsikirurgi. Han utførte også inngrep for å hjelpe pasienter med Parkinsons sykdom eller med trigeminusnevralgi.
Operasjonene dokumenterte han med forseggjorte skisser. Han var alltid godt forberedt, og han forventet det samme av medarbeiderne. Eivinn innga trygghet i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere. Han var en skattet mentor og veileder for yngre kolleger, sykepleiere og legestudenter. Hans fine humor bidro til å skape et godt arbeidsmiljø. Eivinn pensjonerte seg i 1994.
Eivinn elsket seilturer med familien og fotturer i Rondane. Hans interesse for musikk var dyp og inderlig. Ved sin offentlige klaverdebut spilte han Chopin og Beethovens Sonate Pathétique. Eivinn fikk som aktiv pensjonist tatt igjen mye som var forsaket ved lange arbeidsdager og -kvelder i tidligere år.
Eivinn var en imøtekommende og trofast venn – og et forbilde like til det siste. Som hans gamle kolleger ved Rikshospitalet lyser vi fred over Eivinns minne og sender våre tanker til hustru Anne Grete og til den øvrige familie.