Artikkel
Bildet viser en pasient med hyperekstensjon i albue. Leddhypermobilitet defineres som evnen til å bevege ledd ut over fysiologisk bevegelsesområde (1, 2) . En viss grad av generalisert hypermobilitet er rapportert hos 17,6–21,1 % i europeiske befolkninger ved bruk av Beighton-skår med grenseverdi ≥ 4 (3) . Beighton-skår er et sett enkle tester som benyttes til å vurdere om det kan foreligge hypermobilitet (1) . Personer med generalisert hypermobilitet er i de fleste tilfeller uten plager, men et mindretall rapporterer om lokaliserte diffuse leddsmerter og følelse av subluksasjon/luksasjon (3) . Leddhypermobilitet sees også ved noen arvelige bindevevssykdommer med økt strekkbarhet i hud og vaskulær skjørhet i symptombildet (2) .
Undersøkelse og skåring gjennomføres på følgende vis:
Pasienten legger hele håndflatene flatt mot gulvet med strake knær. Dersom dette lett kan gjennomføres, er testen positiv og gir ett poeng.
Hyperekstensjon kne er > 10° når knærne strekkes maksimalt bakover.
Hyperekstensjon albue er > 10° når armene er utstrakt maksimalt og håndflatene opp (bildet).
Undersøker skyver tommelen i volar retning mot underarm. Dersom tommel berører underarm, er testen positiv.
Undersøker skyver femte finger bakover mens håndflate og underarm ligger flatt mot underlaget. Dersom vinkelen på femte MCP-ledd > 90°, er testen positiv.
Punkt 2–5 gjennomføres bilateralt og gir ett poeng ved positivt utslag i hvert ledd, maksimalt ni poeng (1) . Testen regnes som positiv ved skår ≥ 5 for voksne og ≥ 6 for barn (1) .
Pasienten har gitt samtykke til at bildet blir publisert.