Klinisk forskning på eldre

Lav inklusjonsrate

Høsten 2012 startet vi opp med OMEMI-studien (3), en klinisk, randomisert, placebokontrollert studie med omega-3-fettsyrer på pasienter i alderen 70 – 82 år som har overlevd hjerteinfarkt. Styrkeberegning viste at det var behov for 1 100 deltakere. Med en inklusjonsrate på 60 %, som er vanlig i epidemiologiske studier (4), var estimert inklusjonstid tre år. Etter et par år med pasientinklusjon har forventet inklusjonstid nå økt til 5 – 6 år. Økningen skyldes ikke mangel på pasienter (Lasagnas lov (5)), men i stedet en overraskende lav inklusjonsrate på ca. 30 %. Majoriteten begrunner det med at de «ikke orker», og dette er særlig gjeldende blant de eldste (> 80 år). Den nest hyppigste årsaken til at pasientene takker nei er reisevei og avstand til studiested. Mange kvier seg for å kjøre på motorvei, parkere i parkeringshus, og noen er også fratatt førerkortet. Offentlig transport blir vurdert som tungvint, og drosje er ofte eneste alternativ.

Denne gruppen er allerede hyppigere hos lege enn resten av befolkningen (6), og den ekstra helsesjekken som studiedeltakelse ville innebære er ikke nok til å rekruttere deltakere. Å komme til enda en kontroll fremstår av den grunn som mindre attraktivt for mange, og kanskje spesielt hos dem med allerede betydelig komorbiditet. En konsekvens er betydelig økt skjevseleksjon mot at de som takker ja til studien er friskere og yngre enn en representativ populasjon. Dette står i kontrast til studier med yngre pasientgrupper, der de sykeste kanskje i større grad ønsker ekstra oppfølging og kontroll. For øvrig er også andelen kvinner i vår studie relativt lav.