Diskusjon
Det er geografisk variasjon i forbruket av antitussiva og mukolytika i Norge (fig 1) (10). Årsaken til dette er ikke kjent, men det kan tyde på at legemiddelbehandling av hoste har sterk forankring i tradisjon eller i forventninger fra pasienten og i mindre grad er basert på kunnskapsbasert medisin.
Mange av studiene om legemiddelbehandling av akutt hoste i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon mangler kontrollgruppe, har utilfredsstillende randomisering og blinding, lavt antall inkluderte forsøkspersoner, uklare inklusjonskriterier og kort observasjonstid. Det er sjelden gjort livskvalitetsmålinger, man har brukt subjektive endepunkter og det mangler vurdering av klinisk relevans av statistisk signifikante funn. Nyere data gir holdepunkter for at det er dårlig korrelasjon mellom subjektive og objektive mål på hostetid og hosteintensitet, og det kan derfor være vanskelig å tolke betydningen av funn basert på subjektive mål (11). Stor variasjon i inklusjonskriterier og hvilke endepunkter som er målt gjør det vanskelig å sammenlikne data på tvers av studier. Dette gjenspeiles for eksempel i at anbefalingene i amerikanske retningslinjer for en stor del ikke er kunnskapsbaserte, men bygger på ekspertmeninger og studier av dårlig metodologisk kvalitet (1, 12).
Vi fant kun én dobbeltblind, randomisert studie om bruk av noskapin ved akutt hoste. Studien har lav styrke og er metodologisk svak, da testmetoden har for lav sensitivitet til å identifisere en eventuell svak hostedempende effekt av midlet. Det er dessuten verdt å merke seg at det trolig er en klinisk relevant interaksjon mellom noskapin og warfarin, der kun kort tids bruk av noskapin kan gi stigning i INR-verdi (13).
Kodein har vært ansett som gullstandard ved behandling av akutt hoste. Grunnlaget for dette er erfaring fra klinisk praksis, data fra dyremodeller og data fra en del gamle studier. I nyere placebokontrollerte studier har man derimot ikke funnet noen hostestillende effekt av kodein. Årsaken til de motstridende data om effekten er ikke fullt ut forstått, men kan være relatert til studiedesign eller inklusjon av ulike pasientgrupper. En eventuell effekt vil ofte kreve en dosering som kan gi sedasjon eller gastrointestinale bivirkninger (14).
Amerikanske helsemyndigheter fraråder bruk av reseptfrie legemidler mot akutt hoste hos barn under to år. Det er dokumentert økt risiko for bivirkninger (arytmier og andre kardiovaskulære hendelser, hallusinasjoner og nedsatt bevissthet) ved bruk av legemidler som inneholder henholdsvis slimhinneavsvellende stoffer, antihistaminer og antitussiva (15). At de samme myndigheter fremdeles anbefaler disse preparatene til eldre barn er inkonsekvent, da det verken er god dokumentasjon for eller imot bruk av slike legemidler hos denne pasientgruppen.