Meninger om liv og død blant åtteåringer i norsk skole

Sammendrag

Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon.

English abstract

Children’s meaning making of life and death was studied within a sociocultural perspective. Transcripts from qualitative interviews with 26 pupils (eight years old) were analyzed thematically and resulted in six themes organized in three discourses: Bereavement/loss-discourse, Appropriate to be sad and Predetermined lifeline; Scientific discourse, Knowledge of the heart and Knowledge of causes of death; Religious discourse, Reincarnation via heaven and Dualism. Meaning making of life and death seemed linked to specific experiences and sociocultural macro context. The authors claim continuous development of meaning content occurs through active use of language and participation in collectives of practice. The authors propose inclusion of children in talks about life and death, taking the child’s perspective and use of explicit communication.