Kompleks genetikk ved kreft hos barn

Kompleksiteten ved kreft hos barn er like stor som ved kreft hos voksne.

Flere studier har vist at hjernesvulster hos barn har færre mutasjoner enn hjernesvulster hos voksne. I en ny studie ble 82 kreftcellelinjer fra barn kartlagt og sammenlignet med kreftcellelinjer fra voksne (1). En omfattende genomisk karakterisering bekreftet at mutasjonsprofilene i cellelinjer i stor grad gjenspeiler tidligere funn ved barnesvulster med lavere mutasjonsbyrde enn hos voksne. Deretter ble genredigeringsverktøyet CRISPR-Cas9 brukt til å gjøre en omfattende undersøkelse for å identifisere hvilke gener som var viktige for cellenes overlevelse. Til tross for en lavere mutasjonsbyrde hos barn var den genetisk betingede overlevelsen like kompleks som hos voksne.

– Kreftdrivende gener oppdaget ved bruk av CRISPR-Cas9-teknologi i cellelinjer kan vise veien til målrettet behandling ved barnekreft, sier Thomas Fleischer, som er forsker ved Oslo universitetssykehus og jobber med bl.a. professor Vessela Kristensen ved Universitetet i Oslo og Sebastian Waszak ved Norsk senter for molekylærmedisin.

– I denne studien viser forfatterne at cellelinjer med opphav fra barnekreft gjenspeiler virkelige kreftsvulster rimelig godt. I tillegg finner forfatterne gener som er viktigere i barnekreft enn i kreft hos voksne, f.eks. HDAC2 og IGF1R. Studien tyder også på at CDK4/6-hemmere, som allerede er i klinisk bruk, kan være lovende behandling mot noen typer barnekreft, sier Waszak.

– Til tross for at kreftsvulster hos barn har færre mutasjoner enn kreftsvulster hos voksne, må det like mange kreftgener til for at cellene skal overleve. Dette tyder på at mutasjonsbyrden i kreftsvulster hos voksne ikke reflekterer svulstens kompleksitet, men heller mutasjoner som akkumuleres under aldring, forteller de norske forskerne.

– Studiens begrensninger er at den i hovedsak dreier seg om cellelinjer fra nevroblastom og sarkom, mens de fleste tilfeller av kreft blant barn er hjernesvulst eller leukemi. I tillegg er p53-muterte cellelinjer overrepresentert i materialet, og analysene kan ikke skille mellom cytotoksisitet og cytostatisk effekt. Videre studier bør belyse den biologiske effekten av genene som ble identifisert i studien, sier de.