Debatt

Åndedrettsvern – hvordan beskytte helsearbeidere best mulig?

covid-19
    Ann-Helen Olsen, Solveig Føreland, Anna Nordhammer, Marte Renate Thomassen, Kristin Johanne Bleie, Bjørg Eli Hollund
    Se alle artikler
    Ann-Helen Olsen

    ann-helen.olsen@unn.no

    Ann-Helen Olsen er yrkeshygieniker/sivilingeniør ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har bygd opp nettsiden Korona i arbeidslivet med informasjon om bruk av åndedrettsvern mm.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Arbeids- og miljømedisinsk avdeling tilbyr masketetthetstesting som konsulentoppdrag samt tilbyr kurs og utleie av instrumenter for tetthetstesting av åndedrettsvern. Hun har hatt ett oppdrag de siste 36 månedene.

    Se alle artikler
    Solveig Føreland

    Solveig Føreland er ph.d., yrkeshygieniker/toksikolog ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Arbeids- og miljømedisinsk avdeling tilbyr masketetthetstesting som konsulentoppdrag samt tilbyr kurs og utleie av instrumenter for tetthetstesting av åndedrettsvern. Hun har hatt to oppdrag de siste 36 månedene.

    Se alle artikler
    Anna Nordhammer

    Anna Nordhammer er yrkeshygieniker/sivilingeniør ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs hospital.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Arbeidsmedisinsk avdeling tilbyr masketetthetstesting som konsulentoppdrag samt tilbyr utleie av instrumenter for tetthetstesting av åndedrettsvern.

    Se alle artikler
    Marte Renate Thomassen

    Marte Renate Thomassen er ph.d. og yrkeshygieniker ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Arbeids- og miljømedisinsk avdeling tilbyr masketetthetstesting som konsulentoppdrag samt tilbyr kurs og utleie av instrumenter for tetthetstesting av åndedrettsvern.

    Se alle artikler
    Kristin Johanne Bleie

    Kristin Johanne Bleie er yrkeshygieniker ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Se alle artikler
    Bjørg Eli Hollund

    Bjørg Eli Hollund er ph.d. og yrkeshygieniker ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Skal åndedrettsvern fungere, kreves både tilpasset utstyr og korrekt bruk. For å sikre beskyttelse av helsearbeidere må testing av åndedrettsvern bli en del av helsetjenestens forebyggende arbeid.

    Risikoen for smitte blant helsearbeidere er høy under en pandemi (1). Ofte vil tiltak som god ventilasjon og avstand til pasienten ikke være tilstrekkelig eller mulig. Ved risiko for luftsmitte, for eksempel ved aerosolgenererende prosedyrer, må helsepersonell bruke åndedrettsvern (2). Det er stor forskjell på hvordan ulike maskemodeller passer ulike ansikter (3–5). Dersom maska passer dårlig til ansiktet, vil forurenset luft komme inn gjennom lekkasjer mellom maskekroppen og ansiktet. Da blir beskyttelsesgraden betraktelig redusert. Dette betyr at man ikke oppnår ønsket beskyttelse for den enkelte arbeidstaker med enhver type maske.

    Munnbind beskytter ikke mot luftbåren smitte og er ikke et åndedrettsvern. Munnbindet brukes for å beskytte omgivelsene mot dråpesmitte fra brukeren. Noen typer munnbind har sprutbeskyttelse på utsiden som også kan gi brukeren beskyttelse mot dråpesmitte fra blod og andre kroppsvæsker fra pasient.

    Hvordan sikre at åndedrettsvernet beskytter?

    Hvordan sikre at åndedrettsvernet beskytter?

    Åndedrettsvern er delt inn i ulike klasser avhengig av fysisk utforming, mekanisme for lufttilførsel, filtreringsgrad, beskyttelsesfaktor og om de beskytter mot gass eller partikler (6).

    Det vanligste i helsesektoren er filtrerende masker (FFP) hvor selve maskekroppen er filteret. Det finnes masker med utskiftbare filtre og masker med motorisert viftepakke som drar lufta gjennom filteret. Partikkelfilter kommer i tre klasser med ulik filtreringseffektivitet. P1 filtrerer minst 80 % av partiklene i lufta, P2 filtrerer minst 94 % og P3 filtrerer minst 99 % av partiklene i omgivelsene (7).

    Man oppnår ikke ønsket beskyttelse for den enkelte arbeidstaker med enhver type maske

    For å få optimal beskyttelse må maska passe til ansiktet, den må tilpasses og man må være glattbarbert (8). Det er ofte vanskelig for brukeren selv å bedømme om maska passer (9). Ved kvantitativ tetthetstesting måles partikkelkonsentrasjonen i lufta utenfor og inni maska mens brukeren har den på og utfører standardøvelser. Forholdet mellom partikkelkonsentrasjonen inni og utenfor maska angir en tetthetsfaktor.

    I noen land er det krav om bestått tetthetstest for ansatte som skal bruke maske. I Norge har vi ikke slike krav, men Arbeidstilsynet anbefaler at tetthetstest gjøres. En del norske bedrifter og organisasjoner har innført masketetthetstesting (10). St. Olavs hospital innførte slik testing for grupper av ansatte i 2017, og Haukeland universitetssjukehus har nylig etablert lignende rutiner.

    Erfaringer fra helsesektoren

    Erfaringer fra helsesektoren

    Vår erfaring er at kunnskap om riktig valg og bruk av åndedrettsvern i norsk arbeidsliv, inkludert helsesektoren, ofte er mangelfull. Dette er også bekreftet i en internasjonal studie (11).

    Økt bruk av maske og annet beskyttelsesutstyr under koronavirusepidemien har ført til at helsepersonell utvikler trykksår og andre hudproblemer (12, 13). Selv mildt ubehag ved bruk av maske øker sannsynligheten for berøring av ansiktet og dermed økt risiko for smitte (14). Under masken har noen tatt i bruk beskyttende plaster eller annen hudbeskyttelse (12). Med tetthetstesting kan man også undersøke om bruk av hudbeskyttelse påvirker maskens passform og dermed kan gi økt lekkasje.

    Hva må gjøres?

    Hva må gjøres?

    Covid-19-pandemien har tydeliggjort behovet for bedre rutiner i helsevesenet for å sikre helsearbeidere godt nok åndedrettsvern. Vi mener det også er behov for en klarere rollefordeling mellom Arbeidstilsynet og Folkehelseinstituttet/Helsedirektoratet med tanke på risikovurdering og risikohåndtering for helsearbeidere.

    Selv mildt ubehag ved bruk av maske øker sannsynligheten for berøring av ansiktet og dermed økt risiko for smitte

    Det er avgjørende at innkjøpsavdelinger har tilgang til yrkeshygienisk kompetanse som kan kvalitetssikre innkjøpene og sikre at alle helsearbeidere får verneutstyr som gir tilstrekkelig beskyttelse.

    Det er viktig å bygge opp kompetanse på relevant smitteeksponering, bruk og vedlikehold av åndedrettsvern. De ansatte må ha forståelse for at justeringer og modifikasjoner som gjøres uten tilstrekkelig kompetanse, kan medføre at beskyttelsen fra verneutstyret forringes.

    Tetthetstesting av åndedrettsvern må innføres i helsesektoren, og alle helsearbeidere som har behov for maske, må tilbys masketetthetstesting. Slik kan vi optimalisere beskyttelsen av helsepersonell som står i front.

    Publisert: 6. juli 2020
    Utgave 11,  18. august 2020
    Tidsskr Nor Legeforen 6. juli 2020 Vol. 140.
    doi:
    10.4045/tidsskr.20.0464
    Mottatt 20.5.2020, første revisjon innsendt 5.6.2020, godkjent 11.6.2020.
    PlumX
    Publisert: 6. juli 2020
    Utgave 11, 18. august 2020
    Tidsskr Nor Legeforen 2020 Vol. 140.
    doi: 10.4045/tidsskr.20.0464
    Mottatt 20.5.2020, første revisjon innsendt 5.6.2020, godkjent 11.6.2020.
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på
    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media