Varm sommer 2018 – økt dødelighet blant eldre?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Ved hetebølger i Europa og USA er det påvist overdødelighet hos eldre personer. Sommeren 2018 var uvanlig varm i Sørøst-Norge. Hensikten med denne studien var å undersøke om det var flere eldre som døde denne sommeren sammenliknet med gjennomsnittet for de ti siste somrene.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    Temperaturdata fra Meteorologisk institutt og dødelighetsdata, inndelt i aldersgrupper og fylker, for sommeren 2018 (juni, juli og august) er sammenliknet med de foregående ti somrene.

    RESULTATER

    RESULTATER

    For Norge totalt var det ikke økt dødelighet blant personer over 75 år og over 85 år sommeren 2018. Ingen av fylkene i Sørøst-Norge skilte seg ut med forhøyet dødelighet for personer over 75 år, bortsett fra Vest-Agder. Tre fylker, deriblant Aust-Agder, hadde noe lavere dødelighet enn forventet.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Vi kan ikke påvise noen økt dødelighet blant eldre sommeren 2018 sammenliknet med gjennomsnitt for perioden 2008–17. På grunn av klimaendringer og prognoser om hyppigere hetebølger bør dødeligheten allikevel overvåkes, og offentlige varslingssystemer vurderes.

    Abstract

    BACKGROUND

    Heatwaves in Europe and the USA have been shown to cause excess mortality among older persons. The summer of 2018 was unusually hot in south-eastern Norway. The purpose of this study was to investigate whether more older persons died that summer compared with the average for the previous ten summers.

    MATERIAL AND METHOD

    Temperature data from the Norwegian Meteorological Institute and mortality data for summer 2018 (June, July and August), divided into age groups and counties, were compared to the previous ten summers.

    RESULTS

    For Norway as a whole, there was no increase in mortality among persons more than 75 years and 85 years of age in summer 2018. None of the counties in south-eastern Norway stood out as having elevated mortality for persons more than 75 years of age, apart from Vest-Agder county. Three counties, among them Aust-Agder, had somewhat lower mortality than expected.

    INTERPRETATION

    We are unable to show any increase in mortality among older persons in summer 2018 compared with the average for the period 2008–17. Due to climate change and prognoses of more frequent heatwaves, mortality should nevertheless be monitored and public warning systems considered.

    Artikkel
    Innledning

    De globale klimaendringene vi nå ser, har konsekvenser for helse. Heterelatert sykelighet og død er en av disse konsekvensene (1). Sammenhengen mellom helsetilstand og påvirkning av klima er kompleks, og medisinske, sosiale og miljømessige faktorer er involvert (2). Død kan være direkte forårsaket av høy temperatur (heteslag) eller ha indirekte årsaker som skyldes belastningen av varme ved kroniske tilstander som diabetes, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og skrøpelighet hos eldre (3). Ved hetebølger i Europa er det påvist overdødelighet blant eldre personer (4, 5). En studie fra Finland har undersøkt forholdet mellom daglig middeltemperatur og dødelighet i de nordiske landene, og funnet at både svært lave og høye temperaturer ga økt dødelighet (6). I Sverige er det vist økning i både total dødelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer i forbindelse med hetebølger (7).

    Sommeren 2018 var uvanlig varm i Sørøst-Norge, med langvarige varmeperioder og rekordtemperaturer mange steder. Prognoser om klimaendringer gir holdepunkter for at vi kan vente større variasjon i klimaet, og at de varme somrene vil bli varmere (8). Det er viktig å undersøke om eldre personer i Norge er en sårbar gruppe under hetebølger. Heterelatert sykdom, skade og død er mulig å forebygge blant annet gjennom bedrede sosiale forhold for utsatte grupper og varslinger («heat alerts») med råd til befolkningen (9, 10).

    I denne studien undersøkte vi om det var flere eldre som døde i sommermånedene (juni, juli og august) i 2018 enn i de ti foregående årene.

    Materiale og metoder

    Materiale og metoder

    Dette er en deskriptiv epidemiologisk studie der vi har undersøkt temperaturdata og dødelighetsdata for sommermånedene juni, juli og august i perioden 2008–18. Meteorologisk institutt har bidratt med temperaturdata fra sentrale fylkesvise målestasjoner. Data om dødsfall er innhentet fra Folkeregisteret og gruppert etter alder: under 75 år, 75–84 år og over 84 år. Vi har valgt å analysere data etter fylke, men har også gruppert data i henhold til de fire helseregionene.

    Det ble benyttet Poisson-regresjon hvor trenden i dødelighet i sommermånedene over år ble modellert. Det ble inkludert en dummyvariabel for sommeren 2018 som spesifikt fanget opp dødeligheten i dette tidsrommet, og koeffisienten for denne dummyvariabelen anga om dødeligheten for sommeren 2018 var forskjellig i forhold til de andre årene. Befolkningsstørrelsen i fylket ble lagt til modellen som en logaritmisk offset. Modellen kan skrives slik:

    log(N) = a + b ∙ t + c ∙ sommer2018 + log(befolkningsstørrelse)

    N er antall dødsfall i løpet av sommermånedene juni, juli og august, hvor a er dødeligheten for startåret 2008, t er årstall (2008–18) med koeffisient b, og koeffisient c angir avviket for sommeren 2018. Relativ dødelighetsrisiko (RR) oppnås ved å ta eksponenten til c, RR = eksp(c). For temperatur ble det benyttet lineær regresjon med tilsvarende dummyoppsett, hvor c da angir forskjell i absolutt temperatur for sommeren 2018 i forhold til de foregående somrene.

    Resultater

    Resultater

    På landsnivå var sommeren 2018 1,5 °C varmere enn de foregående somrene. Alle fylkene i Sørøst-Norge hadde forhøyet temperatur sommeren 2018, mens de andre fylkene ikke skilte seg signifikant fra de foregående årene. Det fylket med størst avvik fra normalen var Buskerud med 2,7 °C varmere 2018-sommer (figur 1).

    I løpet av sommeren 2018 var det 9 385 dødsfall i Norge, hvorav 68 % var i aldersgruppen 75 år og eldre. Tilsvarende tall for 2008 var 9 904 og 69 %.

    For Norge totalt var det blant de over 75 år ikke økt dødelighet sommeren 2018. I denne aldersgruppen var det ingen av fylkene i Sørøst-Norge som skilte seg ut med forhøyet dødelighet, bortsett fra Vest-Agder, som hadde 23 % høyere dødelighet enn forventet (RR = 1,23; 95 % KI 1,13–1,34). Aust-Agder hadde på sin side lavere dødelighet enn forventet. Ingen fylker i de andre helseregionene hadde forhøyet dødelighet, men Møre og Romsdal og Nordland hadde redusert dødelighet (tabell 1 og figur 1). For de over 85 år fant vi heller ingen økt dødelighet (data ikke vist).

    Tabell 1

    Dødelighet hos eldre (over 75 år) i sommermånedene (juni, juli og august) i 2018 sammenliknet med i 2008–17.

    Fylke

    Gjennomsnitt antall døde 2008–17

    Antall døde 2018

    Norge

    6550

    6388

    Vest-Agder

    225

    269

    Aust-Agder

    150

    128

    Østfold

    409

    400

    Vestfold

    335

    355

    Telemark

    273

    251

    Buskerud

    356

    373

    Akershus

    583

    626

    Oslo

    646

    585

    Oppland

    330

    307

    Hedmark

    355

    369

    Rogaland

    462

    452

    Hordaland

    622

    573

    Sogn og Fjordane

    170

    176

    Møre og Romsdal

    386

    350

    Trøndelag

    583

    545

    Nordland

    376

    330

    Troms

    197

    200

    Finnmark

    94

    99

    Diskusjon

    Diskusjon

    Sommeren 2018 var unormalt varm i Sørøst-Norge (8), men vi fant ingen overdødelighet blant eldre (over 75 år) i denne perioden sammenliknet med de foregående ti år. Dette står i kontrast til studier fra Sverige og Finland samt land i Sentral- og Sør-Europa, som har vist overdødelighet blant eldre i forbindelse med hetebølger (4–7). Det kan være flere årsaker til dette. For det første er det relativt få dødsfall og dermed store konfidensintervaller, og temperaturene har ikke vært så høye som ved hetebølger lenger sør i Europa. Vi har ikke undersøkt om det har vært overdødelighet i mindre geografiske områder eller i kortere perioder som følge av mange dager på rad med høy middeltemperatur. Vest-Agder skiller seg ut med flere dødsfall blant de over 75 år. Dette er trolig et tilfeldig funn, noe som støttes av at tre fylker, deriblant Aust-Agder, hadde færre dødsfall. Vi har ikke studert dødsfall i mindre befolkningsgrupper som for eksempel eldre som bor i bykjerner og i områder med dårlige levekår. Imidlertid viser en studie fra Sverige liten påvirkning av sosioøkonomiske faktorer (7).

    Selv om det ikke har vært overdødelighet, kan varmen ha medført økt sykelighet, blant annet som følge av dehydrering, fall og forverring av kroniske sykdommer. Gode familie- og naborelasjoner og godt fungerende hjemmetjeneste og helsevesen kan ha motvirket økt dødelighet. Vi har ingen offisiell varslingstjeneste i Norge for ekstreme temperaturer, men medias fokus på dette med oppfordring til tiltak kan ha hatt en positiv effekt. Våre resultater gir ingen sterke argumenter for å opprette en offisiell varslingstjeneste slik andre land har gjort (10), men dette kan bli mer aktuelt i fremtiden (11).

    Selv om vi ikke fant noen økt dødelighet, er det grunn til å studere og overvåke mulige negative effekter av ekstreme temperaturer på sårbare befolkningsgrupper som eldre, kronisk syke og rusmisbrukere. Det er spesielt behov for mer forskning som kan belyse både miljø- og klimafaktorer og individuelle faktorer av betydning for sykelighet og dødelighet. Særlig viktig blir dette når prognosene om klimaendringer tyder på at vi vil få flere perioder med høye temperaturer.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media