Tiden brukt på direkte pasientarbeid har innvirkning på behandlingskvaliteten.
Illustrasjonsfoto: Ole Kristian Losvik
Flere studier tyder på at tid brukt til direkte pasientarbeid har positiv innvirkning på behandlingskvaliteten og gir mer fornøyde pasienter og leger (1) . Man kan spørre seg om det finnes en optimal tidsbruk for kontakt mellom pasienter og leger i allmennpraksis.
Commonwealth Fund gjennomfører årlige helsetjenesteevalueringer i en rekke land. I 2015 ble allmennleger fra ti land blant annet spurt om omfanget av pasientrettet arbeid. Undersøkelsen viser at andelen total ukearbeidstid brukt på ansikt-til-ansikt-kontakt med pasienter varierer – den er 70 % i Norge, Storbritannia, Tyskland, New Zealand og Sveits, 85 % i Australia, 80 % i Canada og USA og 60 % i Nederland og Sverige (2) . Dette er i tråd med en studie basert på data fra Legepanelet, der vi så på utviklingen i legers arbeidstid og tiden brukt på direkte pasientarbeid i perioden 1994 – 2014. For allmennleger og fastleger som jobber heltid, var den samlede ukearbeidstiden stabil og andelen direkte pasientarbeid var marginalt endret fra 73 % til 69 % i dette tidsrommet (3) .
Lengden på konsultasjonene viste også variasjoner landene imellom. Allmennlegene i Norge, Sverige og Sveits brukte gjennomsnittlig 20 minutter per konsultasjon, mot 17 minutter i USA, 15 minutter i Australia, Canada og New Zealand og ti minutter i Tyskland, Nederland og Storbritannia. Andelen allmennleger som var fornøyde eller svært fornøyde med tiden de bruker på hver pasient varierte fra 75 % i Australia til 26 % i Storbritannia. Andelen for norske leger var 67 % (2) .
Selv om det i Norge ikke var noen endring i ansikt-til-ansikt-tid eller konsultasjonstid fra 2012 til 2015 økte andelen allmennleger som var fornøyde eller svært fornøyde med tiden de har til hver pasient fra 63 % til 67 % (2, 4) .
En fersk publikasjon fra Cochrane Database of Systematic Reviews konkluderer med at konsultasjonstidens lengde ikke nødvendigvis har betydning for pasientens tilfredshet med behandlingen, antall henvisninger eller antall forskrevne medisiner (5) . En annen systematisk litteraturoversikt viser at det ikke er lengden av konsultasjonen i seg selv, men innholdet som påvirker pasienttilfredsheten (6) .
God pasientbehandling er avhengig av både individuelle og organisatoriske faktorer. Disse studiene viser at måling av direkte ansikt-til-ansikt-tid ikke er tilstrekkelig for å fullt ut forklare verken legers eller pasienters tilfredshet med konsultasjonen. Vi trenger å komplettere med mål som også kan si noe om innholdet i konsultasjonen.