Artikkel
Sundfær, Aase
God dag, jeg er et barn
Om barn som lever med rus eller psykisk sykdom i familien. 210 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. Pris NOK 349
ISBN 978-82-450-1047-3
Familieperspektiv er viktig både innen helsetjeneste og barnevern. Det er vi nylig blitt minnet om både i ulike medier og i fagpresse. Lov om helsepersonell fastslår at helseinstitusjoner som omfattes av loven, har plikt til å ha barneansvarlig personell som skal «fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig syke eller skadde pasienter». Temaet er derfor meget aktuelt.
Forfatteren er sosionom med bred klinisk erfaring og kunnskaper, bl.a. basert på oppfølging gjennom 25 år av barna til en gruppe mødre med rusproblemer og psykiske vansker. I de ni kapitlene omtaler hun i kronologisk rekkefølge familie- og foreldreatferd, svangerskap og fødsel og barns utvikling fra nyfødt til ung voksen alder. Dette belyser hun med en rekke eksempler. Enkelte kapitler har faktarammer, hvor forfatteren summerer opp karakteristika ved samspill når foreldrene er syke, eller gir forslag til førstegangssamtale med foreldre til barn i ulike aldersgrupper og samtale med barna. Den første samtalen er viktig både for å etablere tillit og fordi en stor utfordring i dette arbeidet er barnas lojalitet overfor foreldrene og dermed hemmeligholdelse av alvorlige vansker i familien. Flere av kapitlene har også rammer med forslag til refleksjonsoppgaver for studenter på ulike nivåer.
Den primære målgruppen er studenter på bachelor- og masternivå innen barnevern og sosialt arbeid, i tillegg til barneansvarlige og behandlere innen rusomsorg og psykisk helsevern. De fleste kliniske eksemplene er hentet fra rus og psykiatri, men fremstillingen er også meget relevant for arbeid innen generell helsetjeneste, bl.a. med eksempel på betydningen av kulturelle forskjeller i sykdomsoppfatning. Fremstillingen bidrar også til å understøtte forståelsen av hvor viktig det er med tilgjengelige helsesøstre i skolen og at barnevernet har tilstrekkelig kompetanse. Barneansvarlig kan være usikker på barnets psykiske tilstand og kan gjennom kartlegging komme frem til at barnet trenger barnepsykiatrisk vurdering. Da kan det også være viktig å vite at det fra 2010 kan være tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker ved henvisning dersom «kvalifisert helsepersonell vurderer at helsehjelpen er nødvendig for å unngå skade».
Litteraturlisten inneholder relevant litteratur, både hva gjelder basal kunnskap om temaet og norske artikler og rapporter. I tillegg er det sju forslag egnet for barn og foreldre, men jeg savner en stikkordliste.
Innhold og form gjør at boken etter min mening er godt egnet for helsepersonell som møter barn og unge i ulike risikosituasjoner og som, basert på en helhetstenkning, ønsker å utnytte hjelpeapparatets muligheter til å bidra til god utvikling og trivsel for barn i ulike aldre og familiesituasjoner.