Artikkel
Mikrobene i tarmen har stor betydning for menneskets helse, men det er mye man ikke vet om dem. Nå er tarmmikrobenes DNA sekvensert.
Det er estimert at ca. 10 % av cellene i kroppen er menneskeceller, resten er mikrobielle. De fleste mikrobene finnes i tarmsystemet, og har stor betydning for ernæring og helse. En internasjonal forskningsgruppe har nå benyttet dypsekvensering og analysert feces-DNA fra 124 europeere (1) . De fikk, ved å benytte denne metoden, detaljert DNA-sekvens fra fecesprøvene. Genene de identifiserte kodet i hovedsak for vanlige mikrobe-proteiner, og mikrobene var ofte de samme blant individene i kohorten. Over 99 % av genene var bakterielle gener.
– Man antok lenge at menneskets fenotype ville gjenspeile seg i genene, og at mennesket på grunn av sin kompleksitet trengte betydelig flere gener enn enklere organismer, sier professor Elling Ulvestad ved Haukeland universitetssykehus. Resultat fra sekvenseringen av det humane genomet i 2001 viste at disse antakelsene var feil. I de siste par årene er det vist at mikrobene på kroppen, og i særdeleshet i tarmen, bidrar betydelig til menneskets kompleksitet, og at de dessuten har viktige helsebringende funksjoner. Hvordan bakterier utøver disse funksjonene er fortsatt uklart, og økt forståelse av hvilke gener og hvilke bakterier som er stabilt til stede i tarmen, er derfor et viktig bidrag til mer grunnleggende forståelse av menneskets biologi.
– Denne rapporten gir et godt fundament for videre utforsking av mikrobene i tarmen. Samtidig er studien utfordrende – den viser til fulle at mennesket er mer enn sitt eukaryote arvestoff. Mennesket er å anse som en integrert del av miljøet det besitter – endrer vi sammensetningen av våre mikrobielle elementer vil dette få konsekvenser for vår funksjon. Slike endringer kan fremkomme som følge av endrede levevaner eller som følge av utstrakt bruk av antibiotika og hygieniske tiltak, sier Ulvestad.