Akutt forgiftning er et alvorlig helseproblem og en hyppig årsak til sykehusinnleggelse og prehospital behandling (1). I Oslo behandles de fleste opiatoverdoser (for det meste illegalt stoff) av ambulansetjenesten, mens etanolforgiftninger i hovedsak behandles ved legevakt. Medikamentforgiftninger behandles derimot stort sett i sykehus (1). Intensjonene bak forgiftningsepisodene og de virkestoffene som inntas, varierer, men rus og selvmordsatferd er de to hovedårsakene (1, 2).
Den sosioøkonomiske bakgrunnen til pasientene varierer også. Oslos befolkning har lenge hatt et større sprik i levekår enn resten av landet, og disse ulikhetene har siden 1800-tallet fulgt geografiske skillelinjer mellom øst og vest (3). Sammenhengen mellom arbeid, helse og levekår er veldokumentert, og i Norge har vi de siste 30 årene sett økende sosial ulikhet og en tilsvarende helsemessig polarisering (4).
I dag gjør aldring, etnisitet og flyttemønstre at befolkningssammensetningen i Oslos bydeler endres raskere enn før. Denne dynamikken øker spriket i levekår mellom bydelene, selv om et intensivert politisk fokus på sosial utjevning har begrenset polariseringen (3, 5). Oslo kommune har utarbeidet ulike verktøy for monitorering av utviklingen, blant annet en levekårsindeks som graderer de 15 bydelene (6) (fig 1).
Internasjonalt er rusmisbruk, selvskading og selvmord assosiert med lav sosioøkonomisk status (7). Det er også vist en invers assosiasjon mellom sosioøkonomisk status og akutte forgiftninger, med hensyn til både insidens og alvorlighetsgrad (8). I Norge er det imidlertid uklart hvor stor betydning levekår har for forgiftningsmønsteret. Tradisjonelt er Norge blitt sett på som et samfunn med relativt små sosioøkonomiske forskjeller, selv om Oslo skiller seg noe ut (3).
Målet med denne studien var å studere sammenhengen mellom levekår i Oslos bydeler og akutte forgiftninger med henblikk på insidens, hovedvirkestoff og intensjon.