Legevakt for alders- og sykehjemmene

Diskusjon

Totalt sett var aktiviteten til vaktordningen moderat det første driftsåret, med 2,5 henvendelser per vakt, hvorav drøyt halvparten førte til sykebesøk. Vi tror dette skyldes at ordningen initialt var lite kjent blant mange potensielle brukere. Imidlertid er sykebesøk til eldre og pleietrengende pasienter tidkrevende, og data fra denne vaktordningen kan ikke umiddelbart sammenliknes med den vanlige legevakttjenesten. Alders- og kjønnsfordelingen til brukerne av vaktordningen avspeiler den generelle alders- og kjønnsfordelingen til brukerne av pleie- og omsorgstjenester (8).

Den nye særvaktordningen er en integrert del av legevaktens totale tilbud. Generelt er legevakt et sikkerhetsnett for medisinske problemer som ikke kan vente til de faste legene er tilgjengelige. Både den økte aktiviteten i helger og ferier og det store antallet infeksjonsdiagnoser indikerer at vaktordningen for sykehjemmene i Bergen har fungert etter allmenne prinsipper for legevakt, mens vaktordningen for leger ved Røde Kors Sykehjem i Bergen synes å være mer integrert i det totale behandlingstilbudet ved sykehjemmet. Således er en betydelig del av aktiviteten til vaktordningen ved Røde Kors Sykehjem rådgivning og informasjon til pårørende og personale (4). Ressursbruken til vaktordningen ved sykehjemmet avspeiler dette i tillegg til ressurskrevende spesialavdelinger ved Røde Kors Sykehjem (palliativ avdeling: 0,32 legetimer per pasientuke, korttidsavdeling: 0,07 legetimer per pasientuke og langtidsavdeling: 0,03 legetimer per pasientuke) (4). Til sammenlikning har vaktordningen for alders- og sykehjemmene i Bergen ca. 0,01 legetime per pasientuke, mens Forum Sykehjemsmedisin anbefaler 0,05 legetimer per pasientuke til vaktberedskap (9).

Etter henvendelse til vaktordningen ble det kjørt sykebesøk til drøyt halvparten av pasientene, noe som er omtrent ti ganger høyere andel enn ved legevakt på landsbasis (5,4 %) (5). Men en høy sykebesøksaktivitet til gamle og pleietrengende pasienter var en klar målsetting før oppstart av vaktordningen. Omtrent en firedel av pasientene (døde pasienter ekskludert) som ble vurdert i sykebesøk, ble innlagt i sykehus. Det anser vi som en forholdsvis høy andel sykehusinnleggelser, og understreker at pasientenes medisinske tilstand var preget av relativt høy alvorlighetsgrad.

Det ble ikke systematisk samlet inn data om bruk av ambulansetransport eller innleggelsesfrekvens i sykehus for alders- og sykehjemspasienter før og etter innføring av denne særvaktordningen. Data fra undersøkelsen med egen døgnkontinuerlig vaktordning for leger ved Røde Kors Sykehjem viser at en del sykehusinnleggelser kan unngås med en slik vaktordning (4). Det er også vårt subjektive inntrykk at vaktordningen for alle sykehjem i Bergen har medført reduksjon i både ambulansetransport og sykehusinnleggelser. En vaktordning med geriatrisk kompetanse som målretter en samfunnsdyr virksomhet som sykebesøk mot syke- og aldershjemspopulasjonen, tror vi totalt sett er god samfunnsøkonomi og samtidig en styrking av det medisinske tilbudet til denne pasientgruppen. Denne modellen for en egen legevaktordning for alders- og sykehjem mener vi egner seg for større byer med et stort press på den vanlige legevakten og et betydelig volum på henvendelser fra alders- og sykehjemmene.

Undersøkelsen viser stor variasjon i bruk av ordningen mellom de ulike alders- og sykehjemmene. For sykehjemmene kunne vi ikke påvise noen statistisk signifikant sammenheng mellom antall henvendelser til vaktordningen og det totale antall senger eller antallet korttidssenger. En usikkerhetsfaktor her er imidlertid i hvilken grad registrerte korttidssenger og permanente plasser i realiteten brukes som dette ved de ulike sykehjemmene. En annen usikkerhetsfaktor er at det ikke ble registrert om henvendelsene fra sykehjemmene gjaldt korttidspasienter eller langtidspasienter.

Vi kunne ikke påvise at god legedekning ved sykehjemmene medførte færre henvendelser til vaktordningen. Den gjennomsnittlige legedekningen ved alle sykehjemmene i undersøkelsen (0,40 legetime per pasient per uke) var noe høyere enn landsgjennomsnittet i 2005 (0,27 legetime per pasient per uke) (10). To store sykehjem i undersøkelsen hadde mange henvendelser til tross for god legedekning, og de har begge funksjoner som medfører spesielt mange korttidspasienter.

En kartlegging fra 2001 viste at 60 % av tilsynslegene i Bergen hadde avtale om at de kunne kontaktes utenom ordinær arbeidstid, men at få nyansatte tilsynsleger ønsket en slik ordning (11). Det foreligger per i dag ingen oversikt i kommunen over andelen tilsynsleger med slik avtale, men den er sannsynligvis betydelig lavere enn 60 %. Det var to store sykehjem i undersøkelsen med få henvendelser til vaktordningen , og for begge ble det rapportert om at de hadde god telefontilgjengelighet til sine faste leger.